Stedet og historien

Navnet Kokkeplassen stammer fra sjøfartstiden da det ble eksportert tømmer til Europa. Hollenderne som kom seilende oppover Nidelva, ankret opp og kalte stedet ”Kokkeplassen”. I dag lever stedet opp til sitt navn. Wenches kjøkken har gjort kokkeplassen til et smaksrike og et populært møtested for matglede og livsnytelse.

Siden dørene åpnet i 2006, har mange vært innom for både og lage og spise kortreiste måltider. Og det er ikke bare i sommeren idyllen blomstrer på Kokkeplassen, her er det høysesong hele året, 65 par hjemmestrikkede tøfler og gule gummistøvler klare til gjestene, vitner om det. Her kommer man til et hjem med mye hjerterom.

Generasjoner og tradisjoner
Tre generasjoner Bakke har drevet Kokkeplassen. Da Wenche møtte politimannen Bjørn ble det stadig fest på kjøkkenet og rundt bordene i det som en gang var en klinikk for nervøse. Begge er fra Hisøy, og et kortreist kjærlighetsmøte resulterte i et langt kjærlighetsforhold basert på kortreist mat. Og kjærligheten er like rustfri i dag som for 30 år siden.
Men selv om maten og kjærlighetsmøtet er kortreist, så har det blitt noen lengre eksotiske reiser, hvor både hoder og koffert fylles opp med inspirasjon.

Som en god vin har Kokkeplassen blitt utviklet og ivaretatt i generasjoner, og dette vil fortsette også i kommende generasjoner. Datteren Lise går på Hotellfagskolen på Universitet i Stavanger, og har samtidig startet sin egen bedrift: Kokk og Servitør, sterke matopplevelser. Sønnen Ragnvald er kokk på en av Stavangers gode restauranter, City brasseri og vinbar.

Wenches foreldre og flere av Bjørns søsken bor også i området, og setter sitt preg på stedet. Familiære bånd og tradisjoner setter også sitt preg på menyene. Gamle oppskrifter har gått i arv og hentes ofte frem, og mormor på loftet får ofte kvalitetssjekke smakene. Bulker i bakervarene er ikke produksjonsfeil hos Wenche, men snarere et tegn på kvalitet. All maten lages for hånd, med omhu og kjærlighet.

Wenche er kjent for å være kompromissløs, både med hjertet og råvarer, og hun har en kronisk interesse for mat og mennesker. Å dele et måltid med noen har alltid vært viktig for henne.